Våren kommer

Det kribler i tærne,
blomster i farger.
Det lyser i klærne,
våren kommer.

Det varmes i luften,
fugler synger.
Det merkes av duften,
våren kommer.

Det smeltes på bakken,
gresset spriker.
Det kjennes i nakken,
våren kommer.

Det finnes ingen smerte,
havet glittrer.
Det varmes i hjertet,
for våren er her.

Sjanger-skrivedag

Jeg må innrømme at jeg ble ganske positiv til det nye opplegget med sjanger-skrivedag da jeg først hørte læreren nevne det. Jeg har lenge savnet det generelle fokuset på sjangerskriving i norskfaget og tenkte det ville bli deilig å endelig kunne bli bedre i en bestemt sjanger.

Oppgaven gikk ut på at man skulle skrive et førsteutkast som skulle leveres inn før skrivedagen på skolen. På skolen skulle det fullførte utkastet skrives og leveres inn etter at alle hadde fått tilgang på respons. Selv om det ikke ble skrevet fult så mye på forkant av skrivedagen, var responsgruppene til stor hjelp for resterende skriveperiode. Responsgruppene var satt sammen av elever som hadde valgt samme oppgave. Ved å høre andres meninger om samme tema og oppgave ga dette meg mye inspirasjon og hjelp til videre skriving. For å oppsummere vil jeg si en slik skrivedag bidrar positivt både til sjangerkunnskap og evnen til å motta respons.

Sjangervalg

Det å velge sjanger er ikke den letteste avgjørelsen å ta. Karakteren du skal få avhenger totalt i hvilken sjanger du har valgt. Derfor er det viktig å velge en sjanger som man mestrer eller har skrevet godt i tidligere. Når det kommer til mitt sjangervalg, heller det mest mot sakporsa sjangerne. Artikler og retoriskeanalyser er to sjangere jeg helst vil spisse min kompetanse i. Dette fordi det er to sjangere som både befinner seg under sakprosa og fordi det er to sjangere jeg føler at jeg mester sånn noenlunde. Dette er også to sjangere jeg tidligere har fått ganske bra karakterer i. En annen grunn til at artikler og analyser er noe jeg helst vil ta i bruk på eksamensskriving osv. er fordi de er aktuelle når det kommer til ulike temaer jeg helst vil skrive om. Sjangere jeg frykter og hater mest er sjangere som befinner seg under skjønnlitteratur. Eksempler på dette er Novelle, Essay og Fortelling.

Variasjon med todelt tentamen

Til jul hadde jeg todelte tentamener bestående av et førsteutkast og et andreutkast av besvarelsene mine. På denne måten hadde du muligheten til å kunne bearbeide teksten på en måte du kanskje ikke hadde kunnet om du kun hadde fått en dag å skrive på. Jeg mener dette var en utrolig bra måte å arrangere en tentamen på. Ikke bare fordi vi som elever fikk litt pusterom mellom skriveperiodene, men også fordi vi hadde muligheten til å få litt tilbakemelding av læreren etter første skriving og derved kunne forbedre teksten utifra dette. Hvis jeg skulle kommet med noe negativt ved å arrangere en tentamen på denne måten, vil det kunne være litt stress å ha ganske få timer å skrive på den første gangen man skrev. Selv om dette ikke var et stort problem for meg, kunne det fortsatt blitt arrangert litt bedre på denne fronten.

Jeg opplevde at jeg ikke forandret så utrolig mye på førsteutkast av tekstene mine den andre gangen vi fikk til å bearbeide de. Stoffet hadde jeg funnet og skrevet i førsteutkast, mens i andreutkast jobbet jeg mer med nøyaktige kildehenvisninger og tekststruktur. Det å få tilbake en tekst jeg ikke hadde sett på en stund mener var både bra og dårlig. Bra, ved at vi hadde fått en hvilepause med litt tid til å tenke over oppgaven. Dårlig, ved at vi hadde glemt mye av det vi hadde skrevet og måtte sette oss inn i det igjen. Men om jeg skulle gitt en total vurdering av denne måten å arrangere en tentamen på må jeg si at de positive elementene regjerer over de negative.

Sprkt i frmt10dn

Vi ser at språket forandrer seg fra år til år. Ord blir borte, forandres eller fornyes. Hvis man tenker tilbake på hvordan språket var for mange år siden da for eksempel våre besteforeldre levde var det vanlig å bruke ord som sne, slede og sepe. Felles for ordene var at bokstaven e ofte ble brukt for at man skulle virke veldannet. Hvertfall var det sånn i Oslo områdene, så vidt jeg vet. I dag har bokstavene ø, æ og å påvirket mange av våre ord. I steden for å si sne og sepe, sier vi da snø og såpe. Vi har også fått utrolig mange låneord fra engelsk. Ord som "shit", "fuck" og "nice" brukes daglig av ungdom og flere og flere voksne. I tillegg til dette har samfunnets utviklig, bidratt til at vi har fått noe som kalles sms- og chattespråk. Uttrykk som "lol", "omg" og "brb" har nå også blitt mer og mer vanlig å bruke i vår daglige tale. Tall blir også brukt for å forkorte ord. Eksempler er "tid" som kan skrives "10d".

Hvis man skulle tatt utgangspunkt i den utvikligen språket har hatt og tenke seg at det vil fortsette på denne måten i fremtiden, ville Norge trolig ha fått et språk basert på koder og en blanding av mange andre språk. En settning som for eksempel; "Vil du være med meg hjem?", kunne blitt sagt slik "do u wnt 2 komme hjm med meg?". Språket ville blitt så kodet og komplisert at vi kan tenke oss at det tilslutt ville ha "falt sammen". Slik at ingen hadde forstått hverandre. Så for vårt eget beste må vi håpe at utviklingen stopper ett sted slik at vi ikke ender opp som Atle Antonsen i "The danish language is falling appart".

Bilde: http://home.hio.no/~bjorgf/bilder/Snakke%20sammen.JPG

En hektisk hverdag

En blanding av russ, jobbing og skolearbeid suser i hodet mitt fra dag til dag. Tiden virker som om det går alt for fort, noe som fører til at jeg ikke får gjort alt jeg vil eller må gjøre. Skolen forventer at vi skal klare å øve til 2-3 prøver hver uke samtidig som vi har lekser til nesten hver dag. Jobben forventer at du møter opp hver uke til riktig tid og er fokusert på kundene i steden for alt annet som sitter på tankene dine. Russetiden forventer at du som har tatt på deg jobb som designsjef og er en del av konseptgruppa skal være tilgjenglig og bidra slik at det blir en flyt i utviklingen av navn til bussen og hvordan den skal designes. Skjønner du at jeg er stressa? Det gjør hvertfall jeg...

Opp i alt dette nærmer julen seg med store skritt. Jeg som elsker julen, venter i spenning som et lite barn. Julehandel og julepynting er forfult i gang, noe som gir meg den herligste julestemningen som finnes. Når du er lei og kun vil pynte til jul og bake pepperkaker er deilig å ha noe positivt og avslappende å tenke på midt oppe den hektiske hverdagen man befinner seg i.

Det moderne prosjekt

Det moderne prosjektet var en tid for nytenking og kritisering av samfunn og stat. De tradisjonelle måtene å oppfatte verdenen på ble brutt med nytenking og samfunnskritikk.

John Locke (1704) karakteriseres som den største moderne tenker. Årsaken til dette er at han satte problemstillingen i tenkningen etter middelalderen i perspektiv. Locke mente også at man skulle legge mindre vekt på klassiske emner og større vekt på det moderne.

Jean-Jacque Rousseau (1778)var en sveitisk-fransk filosof. Rousseu bidrag til det moderne prosjektet var at han kritiserte samfunnet og sivilisasjonen ved hans utsagn: «Mennesket er født fritt, og det er overalt i lenker». Med dette mente han at mennesket hadde det best i sin naturtilstand, men at sivilisasjon og samfunn ødela det.

Voltaire (1778) var en av opplysningstidens fremste filosofer med hans kritiske og satiriske innstilling til statsmaktene.

Denis Diderot (1784) var en fransk filosof og redaktør av verdens første leksikon (encyklopedia). Som redaktør sa Diderot at hans mål var å "forandre den tradisjonelle måten å tenke på". Tilhengerne av encyklopedia var engasjert i den nye vitenskapen, toleranse og sosiale reformer. Encyklopedia fremmet syn og lærdom både i kunsten og vitenskapen, noe som var et av de karakteristiske trekkene i moderniteten.

Ludvig Holberg (1754) var en norskfødt forfatter som bodde meste parten av livet sitt i Danmark. Holberg kritiserte skolens undervisning i kristendom. Han mente at barn måtte lære å bruke sine sanser og sin forstand før de lærer å pugge en lærebok.«Børn maa giøres til Mennesker, førend de blive Christne». Dette var en ny og moderne av religionsspørsmålet og er noe som kjennetegner Holberg i sin tid. Holberg var også interisert i fornuften fordi han mente at det var det som bandt samfunnet sammen.

Henrik Wergeland (1845) regnes som en av Norges største lyrikere gjennom tidene. Wergeland var enig med Rousseau om at friheten krevde opplyste borgere. I Wergelands verdensdikt ønsket han å gjøre folket i stand til å nyttiggjøre deres muligheter. Wergeland reiste rundt i Norge for å opplyse og hjelpe bønder.

Charles Darwin (1882) var en britisk naturforsker som er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien. Evolusjonsteorien gjorde det for første gang mulig å forske på dyrs tilpasninger og biologiske mangfold. Darwin mente også at mennesket ikke var så fjernt beslektet fra dyr som mange mente. Han så på forskjellene som en utviklig mot en bedre sivilisasjon heller enn raseforskjeller.